Norge

Stor nyhet til alle slektsforskere

Nå kan du få tilsendt opplysninger fra Folkeregisteret fra 1946 og frem til i dag. Om du leter etter en person i Oslo kan du få opplysninger helt tilbake til 1906.

Nytt lovverk

1. oktober trådte en ny lov for folkeregistrering i kraft. For deg som slektsforsker betyr det at du mye enklere kan få tilgang til informasjon om personer som lever og har levd i vår moderne tid.

Folkeregisteret har opplysninger om personer fra 1946 og frem til i dag. For Oslo finnes opplysninger helt tilbake til 1906. Alle opplysninger fra 1964 og fremover ligger i en elektronisk base, mens alt før dette er papirbasert. Merk at du også får tilgang til opplysninger som ligger i papirbaserte arkiver med den nye loven.

Opplysningene du nå får tilgang til er:

• Fullt navn (inkludert historikk)
• Fødselsdato
• Grunnlaget for registrert identitet
• Adresse (ikke adresser undergitt taushetsplikt eller gradert etter beskyttelsesinstruksen) inkludert historikk
• Fødested
• Statsborgerskap
• Sivilstand (alle typer)
• Dødsdato

Du får også tilgang til disse:

• Stadfestet fremtidsfullmakt
• Vergemål

Det er verdt å merke seg noen ting i den nye loven:

• Om du vil ha opplysninger om en person med et veldig vanlig navn, må du ha noen flere kontaktopplysninger for at Skatteetaten skal være sikker på at de sender deg informasjon om riktig person.
• For navneendring og adressebytte får du ikke vite når endringene skjedde, slik loven er i dag.  Du får altså vite de ulike adressene en person har bodd på, men ikke når. Merk at dette kan endres i fremtiden.
• Sivilstand betyr at du får opp sivilstanden til en person, og bare det. Altså gift, skilt osv. Du får f.eks ikke opp hvem en person er gift med.

På denne siden kan du lese mer om hva som fremdeles er taushetsbelagte opplysninger.

Hva er nytt i loven?

Også tidligere har det vært mulig å be om en persons navn, fødselsnummer/D-nummer, fødselsdato, adresse, registreringsstatus og eventuell dødsdato, men du måtte da søke og oppgi en begrunnelse for hvorfor du ønsket disse opplysningene. Veldig mange privatpersoner endte opp med å få avslag.

Hvordan får jeg tak i disse opplysningene?

For å få tak i opplysningene må du ta kontakt med Skatteetaten. Det kan du gjøre via telefon, e-post eller elektronisk kontaktskjema. For dokumentasjonens del er skriftlig form absolutt det beste. Du kan be om opplysninger for inntil 3-4 personer i hver henvendelse. Om du ønsker opplysninger om flere enn det må du betale en sum for dette.

Om du har spørsmål om innsyn i opplysninger, eller loven forøvrig, er det Skatteetaten som kan svare på disse.

Merk at det fra 2018/2019 vil komme på plass en heldigital løsning for denne tjenesten.

(Kilde: Skattetaten og Lovdata.no)

Du hittar sidan här:

https://slektogdata.no/nb/stor-nyhet-til-alle-slektsforskere

Så lett finner du oldemor på nett!

Å finne forfedre på Internett trenger ikke være vanskelig. Vi viser deg hvordan du enkelt kan finne oldemor med noen få tastetrykk.

Digitalarkivet er veien inn i slektsforskning 

Som ny slektsforsker vil du fort bli kjent med Digitalarkivet. Her ligger alle digitaliserte kilder fra Arkivverket, altså den offentlige myndigheten som har ansvar for alt arkivmateriale i Norge.

Inne på Digitalarkivet kan du søke på tvers av kildene, for å finne all informasjonen som finnes en person der.

Oldemoren i dette eksempelet velger vi å kalle Nanna Karlsen. Når vi søker er det flere ting å huske på og ta hensyn til.

Husk at folk kan ha flere etternavn

Den viktigste tingen du må ha i bakhodet er hvilket etternavn du skal bruke når du søker etter en person.

Fra 1800-tallet ble det vanlig at kvinner tok mannens navn når de giftet seg og fra 1923 ble dette påbudt. Fra 1923 ble det også påbudt å ha et fast etternavn. Før dette kunne folk stå oppført med flere typer etternavn i ulike registre.

Det kan derfor være lurt å søke på flere ulike kombinasjoner av navn, om vi tror personen kan ha «operert» med flere navn.

Søk etter personen du leter etter

Du kan søke i Digitalarkivet direkte fra forsiden. Men om personen har et vanlig navn er det lurt å søke med flere detaljer for å ikke få en overveldende lang liste med treff.

Dette kan du gjøre ved å trykke Avansert personsøk.

Fyll inn detaljene du har om oldemor

Detaljene vi vet om vår fiktive oldemor er at hun bodde i Tromsø og ble født en gang mellom 1895 og 1900. Vi fyller derfor denne informasjonen inn i søkeskjemaet.

Trykk på søk

Når vi trykker på søk får vi opp et resultat. Merk at det er viktig å sjekke alle opplysningene du finner mot andre kilder, for å være sikkert på at du har funnet rett oldemor.

Hvor bodde Nanna og hvem bodde hun sammen med?

Trykker du på navnet til Nanna i resultatsiden kommer du til folketellingen fra 1900. Her kan se hvor hun bodde i 1900 og hvem hun bodde sammen med.

Søk etter Nanna hos Nasjonalbiblioteket

En annen kilde som er både morsom og enkel å lete i er Nasjonalbiblioteket. Her finner vi millioner av bøker, aviser, tv-opptak og radioinnslag.

Vi prøver å søke etter «Nanna Karlsen» direkte fra forsiden. Husk å ha «klammer» foran og bak for å ikke få alle resultat med ordene Nanna og Karlsen i seg. Det blir fort mange personer.

Trykk deg inn på resultatene

Vi får opp 13 treff på dette navnet. 5 aviser, 4 bøker og 4 tidsskrifter.

Du kan trykke deg inn på de enkelte resultatene for å undersøke om det er «vår» Nanna som er nevnt her.

Da ser vi fort at det nok trolig ikke er rett «Nanna Karlsen» som er omtalt her. Hun kan ha flyttet fra Tromsø til Hvaler, men det er mer usikkert at hun har byttet navn til Hanna i samme slengen. Søket må derfor gå videre.

Du hittar sidan (och länkar till andra praktiska sidor) här: 

https://slektogdata.no/nb/sa-lett-finner-du-oldemor-pa-nett

_____________________________________________________________

Digetalarkivet.no

Skriv in ett namn och se vad som kommer upp.